Husker godt første gangen jeg hørte St.Thomas. Det var i bilen på vei hjem fra jobb og jeg hørte på P3. Tror det var låten “Invitation”. Falt pladask for den skranglete lyden. Dagen etter måtte jeg handle Mysterious Ways og den falt i smak. Mitt favoritt St.Thomas album er I’m Coming Home etterfulgt av Hey Harmony.

Det jeg liker best med ham er den utrolige meloditeften og lo-fi tilnærmingen til det å spille inn låter. Det er ingen tvil om at den skranglete lyden og manglende produksjon i låtene løftet dem opp til ett høyere nivå. På siste albumet “Children of new brigade” så var låtene og produksjonen litt mer strømlinjeformet og det ble litt kjedelig satt opp mot de eldre låtene.

Hvis du liker St.Thomas litt så bør du handle denne boksen. Det er en fin boks og fylt med herlig musikk. En av norges orginaler. Løp og kjøp har sjelden passet bedre.

Groove.no har anmeldt samleboksen her.

Har hørt på dette i en liten uke nå, og jeg har i ettertid lest den ene ameldelsen etter den andre skryte platen opp i skyene. 6erne flommer nesten over - og de omtales både som årets beste, friskeste og til og med viktigste band. Slike uttalelser har jeg vanskelig for å svalge i alle tilfeller når man snakker om unge debuttanter - det blir rett og slett for ferskt, og jeg synes det er vanskelig å spå allerede nå hvor sterkt dette bandet vil stå i årene fremover.

Det jeg derimot uten å blunke kan si meg enig i er at dette er et av de sterkeste debutalbumene jeg har vært borti. Man bruker store ord når man sammenlikner dette med Definitely Maybe og Stone Roses - men jeg våger nesten å gjøre det på bakgrunn av det jeg har hørt. Førstnevnte band har skapt mye i ettertid, noe av varierende kvalitet, mens sistnevnte fulgte opp med et eneste (ikke veldig bra) album. Så er det bare å håpe at Glasvegas kan fortsette i det sporet de har gått inn, og samtidig evne å fornye seg nok til å forbli interessante.

Kan ellers understreke at jeg er veldig svak for den skotske dialekten og jeg mener denne gjør seg utrolig godt i Glasvegas lydbilde og budskap. Den brede dialekten understreker arbeiderklassebakgrunnen på en herlig måte, og tidvis høres det bortimot gælisk ut. Uansett, for meg er dette bare med på å forsterke inntrykket av at jeg hører noen nytt og sterkt, selv om det selvsagt ikke er intensjonen fra bandets side.

Slik jeg ser det er det ikke dårlige spor på plata, selv om de to saktegående kanskje ikke lever helt opp til den energien som formidles i resten av låtene. Denne energien er nok videre det som minner meg mest om band som Oasis og Stone Roses i de respektive bands yngre dager (joda, å snakke om Stone Roses eldre dager blir selvsagt malplassert). Lydbildet er et helt annet, men energien som formidles er ekstremt kraftfull i alle disse tilfellene.

Og etter at han har økset opp døren til rommet og det for en gangs skyld er litt spennende gir kona han et risp på puselanken med kniv og han blir i praksis like medgjørlig og ufarlig som en liten pusekatt og gjør retrett. Gutten eier han totalt i labyrinten på slutten, han har ikke en sjanse til å ta han igjen. Selv min rullestolsittende oldemor hadde greid å komme seg unna Jack Torrence på slutten så hvor skal spenningen ligge?

Mens flere gispet seg gjennom filmsekvensene mens de vred seg i sofaen satt jeg rolig og avslappet med under 60 i puls. Hvordan kan normale personer bli skremt av dette? Man må jo være nervevrak for å la seg skremme av en bevegelseshemmet mann som ikke greier å ta familien sin med øks. Har de ømfintlige og tynnslitte nerver eller der det bare jeg som er jernmann? Noen vil kanskje prøve seg med at de ble skremt av tvillingene eller de andre hotellgjestene som ikke blinket med øynene en eneste gang, men ærlig talt. Spøkelser i filmer går det tretten av på dusinet i grøssere uansett.

Det eneste jeg kan tenke meg at har en viss skremselsfaktor er de psykiske utbruddene til Nicholson. Der er han sjef. Men skal det virkelig ikke mer til før dere trekker opp skuldrene og jamrer dere? Og helt på slutten når moren og gutten starter snøbilen og moren tilsynelatende manøvrerer kjøretøyet bort fra hotellet som om hun ikke har gjort noe annet i livet er sannsynlighetsgrensene nådd for min del.

Nå reklamerer NRK med Gullrekka som aldri før, og jeg blir bare lettere irritert over at det er noe så skryte av. Det er utrolig lite nyskapende. Dessuten synes jeg programmene begynner å få preg av at programmet i seg selv, og programlederen, f.eks. Almaas, er viktigere enn innholdet. Et typsisk dårlig tegn.

I det hele tatt synes jeg NRK er svært lite nyskapende. De kommer etter med konsepter som har vært andre steder. Det eneste jeg gleder meg til i høst er Hellstrøms kjøkkenserie på TV3. Dette var noe NRK kunne satset på i stedet for gørrkjedelige standardprogrammer.

Perfekt balanse mellom humor og syke scener i form av action. Selv om plottet er noe tynt, er filmen veldig smart. Kjedet meg ikke et sekund, noe jeg ofte gjør. Jeg blir sjelden eller aldri, fasinert av scener med mye action. Men her er det vannvittige visuelle kromspring, som fungerer dritbra. Men kanskje først og fremst var den morsom, eller rettere sagt underholdene.

Om du har en bra kinosal i nærheten av deg, og er ute etter to underholdene timer, anbefaler jeg denne filmen. Men ta det du ser med en klype salt, og ikke forvent noe episk mesterverk.

Nå gjeder det nesten utelukkende å finne nye spillere, og kjøpe seg den beste start 11er man kan finne med de middlene man har til rådighet og med gode spillere til å erstatte på benken, helst i alle posisjoner.

Det er blitt av underordnet betydning om det spiller lokale spillere på laget,som også er på lik linje med den gammle 12 mann, en nærmest utdøende rase som også er iferd med å komme i pensjonsttilverelsen, de finnes kun i et fåtall i toppklubbene når pokalene skal utdeles, selv om de på linje med å ha supportere som synger fremdeles er en fjær i hatten, så betyr det alt i alt mindre når tittlene kan sikres bedre uten deres bidrag.

Hvem er så den nye 12 mann i Premier League? Jo, han er faktisk iferd med å bli den viktigste spilleren til de moderne klubbene, man kan kjøpe seg en god spiller til laget som betyr mye og man kan være så heldige at den gode spilleren velger nettopp sin klubb i et hav av andre tilbud. Når alt kommer til alt er det den nye 12 mann som er den viktigste spilleren å få på plass i den moderne fotballen.  Den gode rike onkelen mot den dårlige, og nettopp det at den gode onkelen velger sin klubb, er langt viktigere for klubben enn den ene gode spilleren som gjør det.

Moral er en helt annen diskusjon, det er som de som likte musikken på 70-, 80- og 90-tallet bedre enn den som er nå, de unge utvikler uansett en annen smak enn de gammle, selv om det finnes endel unntak for reglen.

Det tar ikke bort det faktum at Premier League er mer poppulært enn noensinne, uansett hvor bittre vi som elsker det som var før i tiden blir.

Han siktet til at norske folk ofte bladde igjennom kanalene på tv-apparatet veldig langsomt, og ofte brukte 30-60 sekunder per kanal, for å med sikkerhet kunne fastsette hva som gikk der. Uheldigvis var hans utsagn ikke politisk korrekt i disse likestillende dager, men antakelig siktet han til Seinfelds kjente vits, der zappehastighet ses i sammenheng med jakt og sanking.

De mangler tilsynelatende den, etter hans mening, viktige egenskapen å kunne fastslå i løpet av tidelssekunder om det som gikk var aktuelt å se på eller ikke, selv om man ikke nødvendigvis hadde sett nøyaktig hva det var som gikk (men man så det på ting som skjedde, personer som var involvert, farger, hvilken kanal det var om det var aktuelt eller ikke).

Selv hadde jeg aldri tenkt over saken, og trodde selv dette var et aldersbetinget fenomen, da mange eldre naturlig nok “zapper” sakte, siden de ikke har like god kjennskap til de forskjellige tv-programmene og -kanalene som yngre, og også setter mindre pris på raske endringer i bildet. Men når jeg etter å ha hørt sitatet har vært bevisst på det når andre har styrt fjernkontrollen, har jeg lagt merke til det ved flere anledninger. Ikke bare blar norske folk veldig langsomt igjennom kanalene, men ofte stopper de også for den minste bagatell av interesse, før de går videre. Med dette mener jeg man går glipp av potensielle perler av programmer, siden min zappestil alltid har vært å få et oversiktsbilde over kanalene først, ved å ta en rask gjennomgang på 1-4 sekunder per kanal, deretter grundigere sjekke de 2-3 mest aktuelle, før man roer seg på en kanal.

Ja, man kan sjekke slikt på forhånd i tv-guides osv. og eventuelt bruke tekst-tv for å sjekke noen kanaler på likt, men dette ser vi bort ifra i denne tråden. Jeg tenker på periodene før og etter ting man vet man skal se, f.eks. når man spiser eller snart skal legge seg, og vil se noe på tv, men ikke vet hva.

mvh, Lucas Locke

Ryktene sier at det kan bli gjensyn med den mindre sympatiske Dom, som vi fikk møte i sesong 3. Han skulle egentlig bli et fast innslag i serien den gang, men karakteren fikk dårlig mottakelse blant seerne, og ble derfor skrevet ut av plotet. Blandt gjesteskuespillere i kommende sesong finner vi Lil` Bow Wow, T.I, Fran Drescher, Tony Bennett, Phil Mickelson, og min favoritt, Lukas Haas. I tillegg får vi oss sikkert en god del andre overraskelser underveis.

Det siste som skjedde i forrige sesong var at guttene befant seg i cCannes. Johnny Drama fant ut at han var en stjerne, mens filmen Medellin som de hadde investert stort i gikk på en smell. Skal bli spennende å se hvordan det hele utvikler seg. Bare 4 dager igjen til, Vince, Drama, Turtle, E, Ari gold og Lloyd er tilbake igjen.

Her er noen klipp som får opp stemningen før det hele braker løs:

Teaser til sesong 5:

Ari Gold vs. Josh Weinstein:

Medellin trailer: