…som kan samles rundt superstjerner som fyller opp store steder som Valle Hovin. Musikkverdenen blir stadig mer fragmentert og mangfoldig, kaotisk og uoversiktlig. Der folk tidligere stort sett hørte på de samme artistene, er det nå vill vest. Selv som musikkinteressert kommer jeg ikke sjelden utfor folk som ramser opp haugevis av band jeg aldri har hørt om.
Er det bra eller synd at denne utviklingen finner sted? Noen vil si at det er bra. Mangfold er bra, mer kunstnerisk frihet er bra, bedre kår for undergrunnen grunnet enklere distribusjonskanaler, flere potensielle subkulturmedlemmer kan finne likesinnede via nettet, rom for mer kreativitet og alternative retninger, mindre makt til de store selskapene. Det finnes sikkert flere argumenter også.
Likevel føles det litt synd. Det var noe sjarmerende med tiden alle så på Sky og Super, og digget artistene det sto om i Logo og Topp og som ble spilt på Top Pop og Ti i skuddet. Da man følte det var mulig å få en viss oversikt, og hvor man kunne diskutere musikk med de fleste uten at det måtte ende med håndgemeng. Jeg husker det var skikkelig “bad ass” å digge rap og heavy. Da var du skikkelig sprø og eksperimentell.
Fortsatt blir våre store arenaer fylt av artister med storhetstid i gamle dager, som Stones, U2, Bon Jovi, Springsteen osv. Men om noen år er de borte, dessverre. Bruce Springsteen solgte ut 80 000 billetter til sine konserter på Valle Hovin forrige uke, og fikk terningkast 6 av dagbladets anmelder. Allerede i dag er det noe trist ved å se disse siste aldrende superstjernene. For neste generasjon blir det få store konserter. De fleste vil slite å fylle noe mer enn Sentrum Scene og Spektrum. Det er litt synd at en epoke er over.
Hva synes dere om at musikkverdenen er blitt så fragmentert og uoversiktlig, og at de store superstjernenes tid snart er forbi?
