Anbefalninger: 3 Tom Waits album du må ha i hylla
Postet av: Lucas Locke // Kategori: Anbefalinger, MusikkJeg er en stor beundrer av Tom Waits sine album, og denne beundringen vil jeg gjerne dele med dere. Her anbefaller jeg 3 album av Tom Waits som alle burde ha hjemme i hylla.
1974: ‘The Heart Of Saturday Night’
Ofte blir fan av Mannen plassert i to leire; de som liker Asylum-perioden best og de som synes han tok kjempeskritt i riktig retning etter at han giftet seg med Kathleen Brennan og endte opp på Island Records. Bare for å ha det på det rene, jeg tilhører definitivt den andre gjengen..
Men det betyr ikke at jeg ikke elsker det Tom gjorde før 1983, og ‘The Heart Of Saturday Night’ er et godt bevis på det. Etter gymnaset, i 1987, jobbet jeg som sjåfør i Tromsø i firmaet til faren til en av mine beste kompiser, og hver fredag puttet jeg dette albumet i kassetts form inn i spilleren før jeg startet runden min. En bedre måte å komme i helgestemning på visste jeg ikke om, og det var nettopp dette Tom prøvde på med dette albummet. Han ville finne sjela i arbeidsmannens fridag, lørdagen, kraftig inspirert av sin store helt, forfatteren Jack Kerouac, mannen bak ‘On The Road’ og en av Beatgenerasjonens viktigste personligheter.
Albumet åpner med den bluesaktige ‘New Coat Of Pain’, og allerede med låt nummer to presenteres en av hans absolutt vakreste melodier, ‘San Diego Serenade’, en låt med oppklarende meldinger som “I never saw the morning ’till I stayed up all night” og “I never saw my hometown untill I stayed away too long”, for ikke å snakke om ‘I never spoke I love you ’til I cursed you in vain’.. Vakkert.
Fortsatt er Tom en jazza kar, noe ‘Semi Suite’, ‘Diamonds On My Windshield’, ‘Depot, Depot’, ‘Drunk On The Moon’ og ‘The Ghost Of Saturday Night’ er eksempler på. ‘Fumblin With The Blue’ er en overkul jazza liten sak, hvor man kan høre spor av Sinatra og til og med Crosby, artister Tom satt pris på. ‘Please Call Me, Baby’ er en vakker liten sak hvor bohemen Waits virkelig begynner å ta form, med meldinger som “Please call me baby, it’s too cold to be out walking in the streets”. ‘Shiver Me Timbers’ er en annen vakker sak, hvor jazzorkesteret som akkompagnerer Tom på albumet ligger vakkert i bakgrunnen med strykere..
Høydepunktet for meg vil nok til evig tid være tittelsporet, ‘(Looking For) The Heart Of Saturday Night’, en låt hvor crooneren Tom virkelig markerer seg. Det enkle og greie fingerspillet på gitaren, bilhornene og burningen av dekk i introen, snakkesyngingen til Tom, den fantastisk vakre og triste teksten i denne countryaktige låten, alt er bare fantastisk fint og pent. “The magic of the melancholy tear in your eye..”
Min Vurdering: 9/10
