p2part.com

Hovedgrunnen til at jeg hovedsakelig søker innenfor indiesjangeren når jeg er på jakt etter ny og original populærmusikk, er nettopp den utrolig store variasjonen som finnes der, og den kompromissløse holdningen til å følge sine egne visjoner - uavhengig av økonomisk lønnsomhet. En kompromissløshet som også kan medføre økonomisk suksess: Nirvana, Pixies, Stone Roses, Smiths, Trail of dead, Arcade Fire, for å nevne noen klare eksempel.

En annen ting mange indieband har til felles, er deres skråblikk på verden, og den følelsen av fremmedgjøring som kommer til uttrykk i både tekster og musikk. En følelse de fleste yngre mennesker kan kjenne seg igjen i.

Når det gjelder det rent musikalske uttrykket vet jeg ikke om man kan peke på så mange fellesnevnere blant indieband, siden det er så stor variasjon innenfor sjangeren. Men noe slår meg hvert fall som felles: Den inderlighet og kraftfullhet musikken fremføres med. Det legges ikke lokk på følelsene overhodet. Man blottlegger sin sjel, så og si. Ærlighet og inderlighet er nøkkelord for å beskrive indierocken.

Så en innrømmelse: Ja visst! Det finnes mye drittdårlig indierock! Og jeg tviler ikke på at festivalene oversvømmes av middelmådige til dårlige indieband, men det skyldes vel det store antallet band innen denne kategorien og den lave prislappen disse har. Men som jeg pleier å si: Indierocken rommer det verste og det beste innen musikk. Og de siste årene har den beste indierocken manifestert seg i ett navn: Arcade Fire.

Til slutt en herlig smakebit til alle dere stakkars sjeler der ute som enda ikke har fått oppleve Arcada Fire:

Arcade Fire - Wake up

6 Kommentarer til “Hvorfor jeg elsker indie-rock”

Legg igjen en kommentar

Navn (nødvendig)

E-post (blir ikke vist offentlig) (nødvendig)

Webside

Enable CommentLuv which will try and parse your last blog post, please be patient while it finds it for you