Jeg har de siste ukene gjort meg noen tanker om musikkinteresserte som kjøper usannsynlig mange skiver. Mitt ståsted er at cd plater er noe man kjøper for å sette seg godt inn i, og for å bli glad i. For å oppnå dette kreves det iallfall fra min side et godt antall gjennomhøringer. Når jeg da hører om folk som eier flere tusen cd plater, og ofte kjøper mellom 40-100 skiver i måneden så dukker det opp noen spørsmål:
1- Hvordan i all verden får man hørt på det vanvittige antallet skiver man bestiller?De fleste har enten studier eller fulll jobb på hverdagene, samt andre plikter som må utføres. Da er det betimelig at man spør seg når man faktisk klarer å få tid til å høre på alle skivene man kjøper.
2- Er det faktisk da musikken i seg selv som er magneten i forhold til kjøp, eller har det utviklet seg slik at man faktisk har en slags samlemani? At antallet skiver og det faktum at man utvider samlingen til å bli større, er viktigere enn musikken på hver enkelt skive?
3- Får man i det hele tatt tid eller mulighet til å virkelig få en plate inn under huden med en slik hinsides innskjøpsratio? Jeg tenker da på hvor man virkelig kjenner hver eneste låt som sin egen bukselomme, og utvikler et sterkt følelsesmessig bånd til skiva.
juli 22nd, 2008 at 18:27
Prøver å holde samlingen minimal, kvitter meg fortløpende med CDer som ikke er omentrent perfekte.
juli 23rd, 2008 at 14:00
Har en del plater som jeg så og si aldri hører på. Grunnen til at jeg kjøpte dem er at de er snakk om norske artister, litt for og støtte dem, og pga at det nærmest er umulig og finne musikken på nettet. Da må jeg kjøpe CDene for og finne ut om det er bra.
Så har jeg masse plater liggende som jeg har hørt på tidligere. Mange går jeg lei av men det er alltid morsomt og ha de liggende i tilfelle, og pga minnene fra periodene jeg hørte på denne musikken.
Alt i alt hører jeg vel på rundt 5% av CD samlingen min på rundt 300 Plater akkurat nå.