Dere har kanskje merket at det har vært dårlig med oppdateringer på p2part.com i det siste. Frykt ikke. p2part.com er ikke død, undertegnede har bare vært på Roskilde. Her kommer en oppsummering av festivalen samt noen anmeldelser av konsertene. Velbekomme.
Jeg landet på Gardermoen for ca. et døgn siden etter en svært utfordrende, tøff, morsom, slitsom, varm og utrolig bra uke i Danmark. Det var 26-28 grader fra tirsdag til lørdag, da de første regndråpene traff bakken. Da var det forfriskende 22 grader, noe min etterhvert temmelig solbrente kropp satte stor pris på. Bodde på Camp B (Skate Area) og hadde kort vei til service senter og festivalområde. Perfekt beliggenhet, men det fortjente jeg også etter å ha ommøblert et 300 kvm stort område for å få plass til mitt lille tomanns ved siden av mine kjentfolk der nede. Det resulterte i at en haug med hissige dansker kastet teltet mitt, med innhold, ut av området - men jeg lurte meg inn igjen da de dro. Det var en hard kamp som jeg gikk seirende ut av.
Kombinasjonen av ekstrem hete, lite mat og mye alkohol gjorde at kroppen temmelig fort ble forderva, så det var mye musikk jeg rett og slett ikke gadd å sjekke ut. Det var mye mer fristende å sitte på campen og drikke kald øl i en god stol enkelte ganger, men noe fikk jeg da sett på mine fire aktive musikkdager. Disse er noen av konsertene jeg fikk med meg:
Radiohead - Helt magisk, akkurat som forventet. Spilte i to timer og det var to timer med gåsehud fra start til slutt. Radiohead er så brennsikre på sine fans og sin posisjon som verdens beste band, at de ikke er noe redd for å kjøre på med eksperimentelle favoritter hos blodfansen. Høydepunktene var “Everything in its right place” og “My Iron lung”. Førstnevnte fikk meg nesten til å gråte, mens sistnevnte fikk meg til å gå fullstendig av hengslene sammen med resten av publikum. Avslutningen med Karma Police og allsang var også stort. Den store skuffelsen for meg personlig var at de ikke spilte “Where I end and you begin”, men de spilte både “There There” og “2 + 2 = 5″, så jeg kan vel ikke klage for mye. Alt i alt en meget god konsert, og en av de beste på Roskilde.
Veto - Dansk synthelectroindustrialrock eller noe i den gaten. Hadde ikke hørt for mye på det på forhånd, men hadde store forventninger til denne konserten. Veto innfridde så til de grader og leverte etter min mening en konsert som sto til terningkast 6. De hadde noen helt fantastisk kule låter og de var så ekstremt intense at jeg ble helt lammslått. Et fyrverkeri i lyd og en vokalist som hadde en fantastisk tilstedeværelse og innlevelse. Nei, dette var utrolig bra og jeg skal på Platekompaniet og kjøpe Veto i morgen.
Kings of Leon - Spilte på Orange og leverte en bra konsert, uten at jeg klarte å bli helt revet med. Kjenner ikke låtene deres noe særlig fra før og ble vel ikke akkurat frelst, men fansen så ut til å like det de så. Selv tilbringte jeg det meste av konserten nede på gresset, så jeg gjorde vel ikke den helt store innsatsen selv heller.
Seasick Steve - Dette er en eldgammel uteligger som spiller på en råtten gitar med tre strenger, som atpåtil står på feil sted. Rytmeboksen hans er en liten trekasse som han står og sparker i. Skjeggete og skitten, akkurat som en uteligger skal være. Hans opptreden på scenen vitnet derimot om noe veldig spesielt. Han hadde svært god kontakt med publikum, var morsom og fortalte noen fine historier fra sitt liv innimellom de intense bluesmusikk. Hadde med seg en uteligger-kompis som var helt rå på trommene og dette var en veldig fin og spesiell opplevelse. Han bor forresten i Norge. Skulle gjerne byttet han bort mot trekkspill-sigøynerne som spiller på gata her i Trondheim.
Osaka Invasion - En gjeng med tullete japser som står på scenen for å lage mest mulig lyd. Kombinerer digital hardcore med rave, punk og metal. En helt ekstremt engasjert gjeng, men det ble nesten litt for bråkete for min smak. Er likevel kult i små doser og jeg var fornøyd da jeg gikk fra konserten etter en halvtime.
Goldfrapp - Store forventninger og lovnader om et forrykende sceneshow, men dette ble festivalens skuffelse for min del. Lite energi og langt ifra det sceneshowet jeg hadde forventet og sett for meg. Er likevel vanskelig å klage når de fyrer opp den ene kjempelåta etter den andre, men her manglet mye av “det lille ekstra”.
The Streets - Gikk skuffet fra Arena og Goldfrapp og over på den Orange scenen der The Streets skulle spille. Hadde her de motsatte forventningene i forhold til Goldfrapp, men heldigvis ble også opplevelsen ditto motsatt. Jeg trodde han kom med playback og sitt sløve seg, men han var virkelig i storslag. Hadde med seg et bra band og en medkompanjong der fremme som til tider tok over mye av showet. En bra og morsom konsert. Et lite høydepunkt var det da han dro på med The Prodigys “Out of space”.
Familjen - En helt latterlig tøff konsert fra dette Skåne-bandet. De startet ikke før klokka 03.00 på den aller minste scenen, noe som åpenbart var en feilvurdering av arrangørene. Det var så mye folk der at man måtte være tidlig ute for å i det hele tatt komme nære nok til å se noe som helst av scenen. Jeg var derimot midt i teltet og hadde en veldig bra fest. Konserten ble avbrutt flere ganger fordi det ble for mye hopp og sprett og dansing og pågang foran scenen. noe som alltid er et kvalitetstegn. Det desiderte høydepunktet, og ett av festivalens aller største; “Det snurrar i min skalle!”. Da var jeg sikker på at folk døde rundt meg.
The Ting Tings - Etter den svært travle fredagen, måtte jeg tidlig opp for å se The Ting Tings. De spilte 12:30 og det var en helt kurant opptreden. Ikke det helt store låtutvalget, men hittene deres satt som de skulle og publikum var med. Klart best var det likevel da blondina der fremme holdt kjeft og de kjørte på med trommebankingen sin. Da ble det veldig bra.
Judas Priest - Bare flaut og ekkelt. Fikk assosiasjoner til Dag Ingebrigtsen og det som verre er. Prøvde desperat å få med publikum på allsang, men ingen gadd/fikk til å gi han den responsen han ønsket, så han skiftet taktikk og nøyde seg med noen Rai-Rai-rop mellom låtene for å i det hele tatt få reaksjon fra publikum. Jeg dro temmelig kjapt.
The Notwist - Store forventninger. Stor skuffelse. En bråkete og totalt usjarmerende opptreden av disse genierklærte tyskerne. De er drivende gode på sine instrumenter, men gud hjelpe meg så usjarmerende de var. Innadvendte og sutrete. Jeg ble i skikkelig dårlig humør av å være der, men kom meg faen ikke ut før de var ferdig - fordi jeg var så dum at jeg hadde stilt meg opp øverst på “tribunen” bakerst i teltet. Jeg var da så lei av musikk at jeg gikk tilbake til campen og droppet My Bloody Valentine som jeg egentlig hadde tenkt å se.
The Chemical Brothers - Jeg var lei og i dårlig humør da jeg gikk til kjemibrødrene, men herre fred. Dette var så vanvittig rått at da jeg gikk derifra to timer etterpå var jeg så begeistret at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Var antakeligvis den svetteste mannen på Roskilde da konserten var ferdig. De laget en helvetes bra fest og sceneeffektene er det villeste jeg noen gang har sett. Så mye lys og lyd og røyk og lasere, og alt var så timet og tilrettelagt at jeg mellom dansetrinnene bare sto og var veldig fascinert over det jeg var vitne til. Et bedre punktum på dagen kunne jeg ikke ha fått.
Kort oppsummert var dette en meget bra festival, med strålende vær, god musikk og veldig fornøyde mennesker. Vil du lese flere anmeldelser, har dagbladet anmeldt konsertene med blant annet Radiohead og Neil Young. Flere bilder fra festivalen kan du se her, og bilder fra årets nakenløp ser du her.
Var du på årets Roskilde-festival? Del gjerne dine opplevelser med oss andre i kommentarfeltet under.
mvh, Lucas Locke
Tags: chemical brothers, familjen, festival, neil young, radiohead, roskilde, streets
juli 9th, 2008 at 04:37
Heisann, glimrende artikkel, og glad for å se at flere enn jeg har vett nok til å pelle meg på Agora B før det blir stappa på campen. Selv om du hadde dine problemer underveis, cred for ståpåviljen! =)
Føler dessverre at roskilde-feelingen ble litt borte i år, etter tredje året på rad. Men for all del, det var absolutt en knallbra festival, med diggbart vær (solbrent light) og ble fornøyd med de konsertene jeg stakk på som regel.
De jeg så:
- The Hellacopters = konge performance.
irriterende i ettertid, ettersom jeg gikk glipp av band of horses, men hørte Crazy fra Gnarls Barkley helt borti campen, så greit nok =)
- Judas Priest = greit nok og kult å oppleve ikoner.
- The Chemical Brothers = greit nok, men hadde småedru lørdag, så gikk lei etter hvert av det samme, samt at det ikke er helt min stil.
- Kenge Kenge = gøyalt show og småfrekke afrikanske toner =)
- Girl Talk = virket spennende ut ifra programbeskrivelsen, og imponerte!
- Bob Hund = hadde nok vært mere fengende om jeg hadde forstått skånsk litt bedre, men hadde jo noen go-låter.
- Clutch = totalt ukjent, og imponerte med bra trøkk.
- MGMT = gladmusikk og hoppende glad stemning, nesten umulig å ikke like. =)
- Radiohead = hørte litt før jeg stakk videre til Hellacopters, ikke min smak.
- Beardyman = rått
- resten av fredagen = full i campen
- Neil Young = good old fun og kule sanger, men forlot konserten halvveis for å ta en bingorunde fra Odeon til Arena og tilbake til Orange for Chemical Brothers.
- Liars = elendig.
- Boy better know = ikke noe særlig.
- Lykke Li = søvndyssende og ikke hva jeg så etter på lørdagskvelden…
- The Raveonettes = også for kjedelig i lengden.
- Slayer = gøy gøy gøy.
- Cat Power = fin nok dame, men visstnok i uggen form under konserten, noe som var veldig tydelig både på hennes utseende på scenen, og påvirket stemmen hennes, dessverre. men hun var flink til å unnskylde seg i etterkant. skulle ha blitt på slayer =)
- Jay Z = satt bakerst på tribunen ved Orange og ventet når regnet kom og fant ut at vi kunne like gjerne drite i det i stedenfor å være søkkvåte når vi satte oss i bilen. Så no comment, men road trip’en tilbake til trondheim gikk fint da
pluss noen andre konserter som jeg helt sikkert har glemt nå.
*zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz*
PS: Mail meg hvis du vil utveksle bilder fra festivalopplevelsen, har vel noen hundre…