Det er Jay-Z hysteri over alt om dagen i forbindelse med hans Norgesvisitt. Derfor er det bare rett og rimelig å lage en topp 7 liste over Jay-Z sine beste album.
7. VOL.2 - HARD KNOCK LIFE (1998)
Jay-Z’s mest åpenbare/desperate mainstream-flørt, og han lyktes jo (med å crosse over, og selge plater), mest på grunn av den fengende hit’en av en tittellåt, som for så vidt er beste låten på skiva. Ellers er dette stort sett svake og middelmådige saker, som minner lite om den store rap-artisten vi egentlig liker. 2.5 av 5.
6. KINGDOM COME (2006)
Var aldri i nærheten av å leve opp til de enorme forventningen, som etter hvert ble bygget opp. Mye sofistikert og gjennomført rapping, men for det meste høres Jay veldig uinspirert og autopilot ut. Og selv om produksjonen fra folk som Dr. Dre, Just Blaze og Kanye West aldri er direkte svak, så blir omtrent ingen av låtene det helt store. 3 av 5.
5. IN MY LIFETIME, VOL.1 (1997)
Det begynte å bli tendenser til mainstream-flørting allerede her, uten at det ble flaut og ødeleggende, sånn som på “Vol.2…”. Jay-Z er jevnt over god, og i storform på sitt beste. En del glimrende enkeltlåter som trekker opp inntrykket. 4 av 5.
4. AMERICAN GANGSTER (2007)
Han burde spart på comebacket til denne. Bunnsolid rapping fra Jay hele veien og stødig produksjon, gjør det hele til en helstøpt plate. De aller beste enkeltlåtene tåler sammenligning med det beste han har gjort. 4 av 5.
3. THE BLACK ALBUM (2003)
Hvis vi ser på bare rappingen og vokalen, så hadde Jay-Z gitt seg på topp, om han faktisk hadde sluttet av etter denne. Mentaliteten hans var at dette var hans farvel, og han besatt derfor en intensitet og sult han aldri hadde hatt før, etter å vise at han var den beste noen sinne. Resultatet ble at rappingen under store deler, er ren og skjer galskap på et nivå som de aller fleste bare kan drømme om å holde. Produksjonen er også veldig bra stort sett, men noen få låter skuffer pitte litt og forhindrer at dette er et virkelig stort album, i min bok. 4.5 av 5.
2. REASONABLE DOUBT (1996)
Dette er jo en udiskutabel klassiker. Inneholder enkelte av Jays aller beste låter noen sinne (”Dead Presidents II” er kanskje DEN beste, spør du meg), og tekstmessig har Jigga aldri vært så god som på dette albumet siden. For det meste er dette akkurat så bra som det rap-musikk kunne bli, under det gylne 90-tallet. Like vel er her noen få låter som ærlig talt ikke er såååååå bra, og som dermed trekker ned nok til at jeg ikke får meg selv til å dra frem toppkarakteren. 4.5 av 5.
1. THE BLUEPRINT (2001)
Jay-Z’s definerende mesterverk. Et variert album som på perfekt vis, går gjennom alle de sidene av Jay-Z som gjør at han oftere og oftere blir kalt tidenes rap-artist. Og da spesielt hans evne til å lage rap-musikk som er tøff og kredibel, samtidig som den har mainstream-appell. Flawless produksjon fra start til slutt, og ikke en eneste svak eller middels låt (det inkluderer de to skjulte bonuslåtene også). Og selv om jeg har noen favoritter som jeg synes er bedre enn dette, så har jeg problemer med å finne noe som minner mer om blåkopien av det ultimate rap-albumet, rent objektivt. Dette er the blueprint liksom. 5 av 5.
mvh, Lucas Locke
Tags: black album, blueprint, jay-z, reasonable doubt
