Berit Ås identifiserte og navnga hersketeknikkene sent på syttitallet og plasserte de inn i fem arketyper. Berit Ås gjorde dette med tanke på kvinner og diskriminering, men i prinsippet kan slike teknikker brukes overfor alle slags undertrykte grupper og trenger derfor ikke å har noe med kjønn å gjøre. Jeg vil her presentere de ulike teknikkene og hva du kan gjøre hvis du blir utsatt for dem.

Når hersketeknikker brukes, handler det om makt. Da er det en person som ønsker å sette sin vilje i gjennom på bekostning av en annen person sin mening. Politiske debatter på TV kan gi deg en god innføring i hersketeknikk i praksis. Bare legg merke til hvordan politikerne smiler ironisk og himler med øynene når motparten snakker. På denne måten prøver de å vise at de synes motpartens argumenter er helt på jordet. Ved å bruke tydelig kroppsspråk forsøker de også å irritere og forstyrre den andre. Hersketeknikkene gjør det lettere å komme unna med å være frekk.

1. Usynliggjøring

Usynliggjøring foregår når man blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».

I praksiss:

Har du noen gang opplevd ikke å bli sett av møteleder når du ønsker å ta ordet, eller ikke blitt referert, at ingen kommenterer eller følger opp det du sier. Det er ubehagelig å snakke med personer som gir liten respons, de gjør oss usikre, vi vet ikke hvor vi har dem, vi vet ikke om vi når fram i det hele tatt. Det å overse, overhøre og “glemme” er en effektiv måte å hindre deltagelse på.

2. Latterliggjøring

Latterliggjøring foregår når ens innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.

I praksiss:

“Men det kan du da ikke mene, lille venn…”, etterfulgt av en lettere oppgitt latter. “Ethvert fornuftig menneske vet jo at det der er feil…” Dermed er den debatten avsluttet. Dersom ingen sier vedkommende imot, gir vi signal om at vi godtar den slags opptreden.

3. Tilbakeholdelse av informasjon

Tilbakeholdelse av informasjon foregår når for eksempel menn, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre menn, og kvinner ikke gis informasjon om viktige saker på arbeidsplassen eller i det politiske livet. Dette gjelder da selvfølgelig begge veier.

I praksiss:

Viktige avgjørelser tas ofte i uformelle fora. Det kan være i en bar, i badstua eller kanskje på golfbanen. Da er det Kjappfotkameratene eller Gutteklubben Grei som tar styringa. Det er ikke alltid like enkelt for kvinner å få innpass. Eller du blir ikke invitert til møter som har betydning for arbeidet ditt. Det er en velegnet metode for å skape usikkerhet. Å holde tilbake informasjon er en effektiv måte å holde folk kunnskaps- og maktesløse på

4. Fordømmelse uansett hva du gjør (damn if you do, damn if you dont)

Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing.

I praksiss:

Jobber du for mye, går det utover familien, jobber du for lite, går det utover jobben din. Tar du ut et år i svangerskapspermisjon, koster du firmaet penger, gjør du det ikke, tenker du kun på karrieren din og ikke på barnet og familien. Har du et rotete skrivebord, er du ikke i stand til å organisere arbeidet, har du et ryddig skrivebord derimot, har du for lite å gjøre. Samme hva du gjør, like galt er det.

5. Påføring av skyld og skam

Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.

I praksiss:

Å påføre kvinner og menn dårlig samvittighet og følelse av utilstrekkelighet er ikke vanskelig. Kvinner har gjerne dårlig samvittighet overfor familien hvor barna skal ha sitt i tillegg til mannen, den eldre generasjon, sjef, arbeidskolleger og venner. Fritiden skal organiseres, slik at først og fremst mann og barn får tilfredsstilt sine behov. Kvinner som blir utsatt for fornedring og overgrep får ofte selv skylden for det som har skjedd: “Hun ba jo nærmest om det…”. Resultatet er at den som blir påført skyld, legger skylden på seg selv.

Du kan komme langt ved å gjennomskue disse teknikkene. Da lar du deg ikke så lett blende av de store ordene eller sjenerende kroppsspråket. Hvis du blir satt ut av det de gjør, har de oppnådd akkurat det de vil. Når teknikken er avslørt, kan du lettere konsentrere deg om innholdet i det som blir sagt. Det er ikke sikkert at innholdet er like kraftig som oppførselen tyder på.

Dagbladet skrev for en stund siden om “Hvordan kvinner bruker hersketeknikkene. Her er et lite utdrag:

Anette Sagen, skihopper

- Den eneste måten å bli kvitt denne utingen på, er å krangle. Sette hardt mot hardt. Få den skjulte agendaen fram i dagslyset, ta sats og gå til motangrep.

Ellen Arnstad, sjefredaktør Henne

- Ved å dosere ut glimt i øyet i passende mengder, kan man ufarliggjøre situasjonen og virke sikrere. Jenter sammen kan ha en tendens til å se humoristisk på situasjoner som menn ikke finner humoristiske, slik at det kan føles ugreit for mannen. Jeg er blitt mer bevisst på kommunikasjon. Overfor menn er det smart å fokusere mer på hva enn hvorfor.

Siv Jensen, nestleder Frp

- Da jeg var fersk i politikken, var det mye «Det skal ikke du bry det lille, blonde hodet ditt med.» Nå blir jeg møtt med respekt for det meste, men vi bruker jo alle hersketeknikker. Det er ikke alltid det er like smart å heve stemmen. Det kan være vel så effektivt å senke den helt ned, så dypt det går an. Et lite smil er heller ikke dumt. Utfordringen er hele tida å nå fram med et budskap.

Da håper jeg dere har lært et og annet om dette emnet, og hvordan dere konfronterer en hersketeknikk. Teknikkene blir som sagt brukt daglig rundt oss, og så fort vi er klar over de ulike teknikkene er det også letter å gjennomskue dem.

mvh, Lucas Locke

Tags: herketeknikker

3 Kommentarer til “De fem hersketeknikkene og hvordan reagere”

Legg igjen en kommentar

Navn (nødvendig)

E-post (blir ikke vist offentlig) (nødvendig)

Webside

Enable CommentLuv which will try and parse your last blog post, please be patient while it finds it for you